Det er mye fokus på innovasjon og nyskaping i vår tid. Både politisk og samfunnsøkonomisk blir det snakket om «hva skal vi leve av etter oljen», og vi er på stadig jakt etter de store, innovative, banebrytende ideene for hvordan vi kan løse fremtidens behov bedre, billigere, raskere og med ny teknologi.
Ser vi oss tilbake vil vi også se at det har vært en rivende utvikling, særlig teknologisk, de siste 20-40 årene som har omformet store deler av samfunnet, både i måten vi jobber på, lever på, kommuniserer på og tenker på.
Mye av dette har ikke vært bevisst, men kommet mer eller mindre av seg selv, som
«inkrementell» innovasjon (litt bedre enn før) eller som «disruptiv» innovasjon (helt ny måte å løse ting på). Det kan ofte synes vilkårlig hva som blir suksess og hva som ikke blir det. Timing og modenhet i markedet er kanskje de viktigste faktorene, foruten god planlegging og flaks, som har bidratt til det vi kaller suksess.
Planlagt innovasjon kan være ganske krevende. Å ha ideen til et helt nytt produkt eller en ny metode medfører utvikling av produktet gjennom planlegging, design, utvikling, testing og tilrettelegging for produksjon. Å ha et produkt ingen kjenner til vil også innebære en viss risiko for at kunden ikke forstår eller vil akseptere det nye produktet, men handler etter gammel vane og kjøpemønster. Alt dette tar tid, koster gjerne mye penger og inneholder
en stor grad av risiko.
Det å henvende seg til et kjent marked og behov med et relativt kjent produkt eller tjeneste kan være både enklere, raskere og billigere enn å finne opp noe helt nytt. Likevel må det ligge et element av nyskaping der for å kunden skal være villig til å endre vaner, dvs slutte å kjøpe det han pleier å kjøpe og heller kjøpe det «nye» produktet. Denne nyskapingen er det mindre oppmerksomhet på, kanskje fordi det er i konkurranse med eksisterende bedrifter, men desto viktigere å fokusere på de fordelene det nye produktet vil gi for kunden.
Mange bærer på en drøm om å starte egen bedrift. Det kan være mange grunner til det. Kanskje har man en ide til et produkt som man synes er «smart» og som alle burde ha. Kanskje vil man realisere seg selv, være sin egen sjef, bestemme over egen tid. Mange ønsker å tjene mange penger, utnytte muligheter de ser for det, eller å gjøre noe godt for noen som har kommet skjevt ut i livet.
Drømmen, eller visjonen, kan være så mangt, men danner som regel kimen i det vi senere kan kalle
«forretningsideen». Det er viktig å drømme, det skaper motivasjon og fantasi, og er grunnlaget for målet med det man ønsker å gjøre.
Å gjøre drømmen om til virkelighet kan virke skummelt, men med god planlegging og realisme vil de fleste drømmer kunne oppfylles.
Hva er realitetene?
Det finnes nok ikke noe fasitsvar på det. Det vi kaller realiteter, eller sannheter, er ofte et resultat av tro, meninger og synsing, ting vi har lest og hørt, bilder vi setter sammen av disse bruddstykkene og som former seg til våre «realiteter».
Det er viktig når man skal starte egen bedrift at man utfordrer disse. Det vil si å søke informasjon og ny viten utover det man har hørt, lest, tror eller mener. Ved å utfordre vil man få ny innsikt, finne nye «fakta», lære av andres feil, og se nye muligheter.
Som nevnt over er begrepet «suksess» gitt av mange faktorer, hvorav bare noen få er basert på det vi kan kalle realiteter og forutsigbare elementer. Å få en best mulig oversikt, og fortolking, av disse tror jeg er viktig.
Å finne ut av hvilke vi kan påvirke, og hvordan, er kanskje det viktigste.
Å ha en god forståelse og oversikt over «realitetene» minsker risikoen for å feile.
Å ha kontroll og styring på risiko er også viktig for å lykkes.
God planlegging er grunnlaget for dette.
Det er sjelden de kjente faktorene som fører til fiasko, men de ukjente. Derfor må tro, mening og synsing skiftes ut med viten og konsekvensvurderinger.
Statistikk
Det startes mange nye bedrifter hvert eneste år. De siste årene har antallet nystartede bedrifter ligget rundt 60.000. De færreste lykkes.
Statistikken viser at av de som starter vil halvparten ha lagt inn årene innen et år fra starten. Av den halvparten som har «overlevd» det første året, vil nær halv-parten igjen legge inn årene de neste 3-4 årene.
Hva kan være grunnen til dette? Alle var jo planlagt for å gå bra. Eller var de det?
Jeg tror som sagt at hovedårsaken er urealistiske, ufullstendige eller manglende planer for etableringen. Mitt kall i den virksomheten jeg har drevet i snart 15 år, har vært å bidra
til at man planlegger oppstarten bedre, har bedre forståelse, oversikt, struktur og motivasjon for hva, hvordan, hvorfor og når ting bør gjøres.
Denne boken er et forsøk på å tydelig-gjøre dette, og vise en vei og metode for hvordan. Derfor har den fått tittel av «håndbok», en slags bruksanvisning for hvordan man bør tenke, jobbe og strukturere sin egen plan for etablering, oppstart og igangsetting av drømmen om egen bedrift. Slik at du lettere lykkes
(Fortsettelse i neste blogg....)